Vårt utgangspunkt var den sjarmerende landsbyen Trevi, som befinner på listen over Italias vakreste landsbyer: I Borghi più belli d'Italia.
Vårt hotel Antica Dimora alla Rocca ligger midt i den vakreste delen av Trevi. Standard og ikke minst mat fra hotellets restaurant holdt et meget høyt nivå. Vanligvis fortrekker jeg å utforske restauranter på egenhånd men i dette tilfelle var våre fellesmiddager en fin reise i regionens matkultur. Umbria er særlig kjent for det høye kvaliteten på salami og andre spekevarer. Byen Norcia er landskjent for høy kvalitet og betegelsen norcineria er blitt et synonym for slike produkter.
Våre 5 fellesmiddager på kvelden var ulike, de besto av alle fire klassiske deler av italiensk måltid: Antipasto, Primo, Secondo og Dolce. I tillegg var meget gode lokale viner fra Umbria: hvite viner av druen Grechetto og rød Montefalco Rosso. Høydepunktet for meg var en secondo eller hovedrett med helstekt spedgris. Siste kvelden fikk vi også en tiltalende meny med små akkar og reker til forrett og fisk fra Umbrias største innsjø som hovedrett
Med all den gode maten var det heldigvis innlagt to dager med vandring i det vakre landskapet rundt Trevi. Første dag besøkte vi en mindre produsent av olivenolje og fikk smake deres jomfruolje. Som vanlig var dette en grønn og litt bitter olje fra oliven som var høstet tidlig på høsten. I Italia er det dette som er ansett for å være kjennetegnet på en god Extra Virgen olivenolje. Selv liker jeg best mildere og mere gyldne olivenoljer gjerne fra Hellas.
På vår første vandring endte vi opp på et lokalt vertshus. Her ble vi veiledet i kunsten med å lage pizza som i Roma og nødvendigvis ikke Napoli. Det som var slående var hvor fuktig deigen skulle være. Resultatet ble bra og jeg skal prøve denne varianten hjemme. De sprekeste av mine medreisende ønsket å gå de 6,5 km. tilbake til Trevi, jeg synes det var like greit med minibuss!
Vår andre vandringen begynte i en annen av Italias vakre Borghi: Montefalco. Rundt landsbyen produseres en av Italias beste rødviner som fortsatt er ganske ukjent. Montefalco Sagrantino DOCG er en meget mørk og fast vin som kan lagres i årtier. Dagen startet med besøk på et håndverksbryggeri for litt ølsmaking på formiddagen!
Vi besøkte to vingårder en famliliedrevet i mindre skala og en større produsent.
På den første vingårde Colle Mora fikk vi servert fire ulike viner. Rosé, Montefalco Roso, Montefalco Sagrantino DOCG og den opprinnelige og søte varianten Pasito. Denne siste vinen lages med utgangspunkt i druer som er tørket etter innhøsting. Den er søt og kan minne litt om portvin. Som følge med vinene fik vi servert deilig lokal fersk Pecorino ost og speket svinenakke: Capocollo. Capocollene var laget lokalt på vingården og var så god at jeg kjøpte et stykke.
Etter en time til fots var vi klar for besøk hos den neste produsenten: Cantina Scacciadiavoli. Her fikk vi en kort omvisning av en ung kvinnelig ansatt som snakket utmerket engelsk. Vi fikk selvsagt smake husets viner sammen litt lekkert matfølge. Rødvinene fra Montefalco er tilgjengelig på polet også fra produsenten vi besøkte. Toppvinen Montefalco Sagrantino DOCG koster rundt 300 kr. Min personlige smak går i retning av saftigere og lettere rødviner men Montefalco Sagrantino er uten tvil en betydelig vin.
Mennesket lever ikke av mat alene! Turen ga rik anledning til å bli kjent med regionens kunst og arkitektur. Umbria er et område som er rikt på kultur. Frans av Assisi ble født og virket i denne regionen. Basilica di San Francesco i Assisi og kirkene i de andre byene inneholder store kunst av kunstnere som Cimabue og Giotto. I Montefalco er en av kirkene omgjort til museum og inneholder en serie med fresker som skildrer livet til Frans av Assisi. Kunstneren Benozzo Gozzoli levde fra 1421-1497, i yngre år var han i lære hos Fra Angelico i Firenze. Hans serie med fresker imponerer med sine vakre farger, skildringer av landskapet og detaljrikdom.