I år ble det en litt særegen Jul. Jeg tilbrakte en uke rett før Jul hos gode venner som hadde leid et hus i Nerja. Nerja er en vakker og rolig by ca. fem mil øst for Malaga. Beliggenheten mellom fjellene og havet er flott. Byen er også en levende spansk by som ikke domineres fullstendig av turister. Det er er likevel en ganske stor kontingent med utlendinger særlig briter og nordboere som tilbringer noen vintermåneder i Nerja. Jeg og mitt vertskap spiste noen deilige lunsjer med et utvalg av raciones (Stor porsjon av tapas).
Temperaturen var slik at en kunne sitte ute ved havet i strålende solskinn! En dag vandret vi på den fineste stranden i Nerja. Her kunne jeg observere tilberedning av Paella slik det skal gjøres over åpen ild. Paella er egentlig knyttet til området rundt Valencia hvor det dyrkes ris men etterhvert har retten kommet på menyen de fleste steder i Spania.
Jeg tilbragte et par dager alene i Malaga med besøk på en av byens mange nyere kunstmuseer, denne gangen det Russiske museet. Her var det en fascinerende utstilling som dekket kunst og andre kulturuttrykk fra Stalin perioden i Sovjetunionen. Jeg spiste også en bedre middag på Vinoteca Victoria, servering bestod av tre retter med fisk og kjøtt servert som selvstendige retter med elegant tilbehør.
Vel hjem på den 22 desember var det en del matlaging som måtte iverksettes. Lillejulaften var det karrisild og kyllingleverparfait. På selveste Juleaften hvetekake eller smørloff. Juleaften var nærmeste familie samlet til kalkun hos min søster. Jeg var vertskap på første Juledag. Denne gangen kjøpte en jeg en helt standard frossen tynnribbe fra Gilde før avreise til Spania. Med litt varsom bruk av grill til slutt ble svoren helt perfekt og knasende sprø. Ribben var muligens litt i feteste laget men det var mitt valg. I fjor bestilt jeg økologisk ribbe fra en oppdretter og denne var god men prisen var fem ganger så høy og ikke særlig bedre i smak. I et slikt tilfelle er det vel heller hensyn til dyrevelferd som må vektlegges hvis en skal kjøpe økologisk. Det hadde vært morsomt å prøve en ribbe eller steik fra det berømte iberiske svinet, i dette tilfelle tror jeg det ville være best med en steik fra kotelettkammen. I en velassortert matforetning kunne jeg se hvor flott mamorering det er på koteletter fra disse grisene!
På Nyttårsaften fant jeg fram en liten beinfri og surret elgsteik. Jeg ble litt inspirert til et eksperiment. Sous vide tilbereding i vannbad er jo en teknikk som har bredt seg fra restaurantkjøkkenet til privatpersoner som er særlig interessert i matlaging. Steiken var vakumpakket og tilbragte rundt fem timer i et vannbad på ca. 55 C. I mitt tilfelle sjekket jeg at temperaturen var korrekt jevnlig så det var litt bryderi. Ved servering ble steiken brunet på alle sider i ca. to minutter. Resultatet ble særdeles bra og skal gjentaes med vilt eller oksekjøtt som er egnet.
