Jeg er nylig kommet tilbake fra en rundreise i to land i Sør-Kaukasus. Helt siden sovjettiden på 80-tallet har jeg hatt lyst til å besøke Armenia og Georgia. I år kunne jeg realisere planene og deltok på en 11 dagers tur i regi av Albatros.
Disse landene har mye til felles ikke minst med en eldgammel kristen kultur. Begge land ble kristnet så tidlig som 3-400 tallet etter Kristus. Til tross for alle invasjonene og naturkatastrofer er det fortsatt en rekke unike kirker og klostre. Begge land kan by på betagende natur med voldsomme fjell. Armenere og Georgier er stolte folk som hegner om sine unike språk og alfabeter. I nyere tid er folkemordet på armenere i det Ottomanske riket under Første Verdenskrig en dypt tragisk begivenhet som har preget armenere både i Armenia og diasporaen. Landenes selvstendigheten etter oppløsningen av Sovjetunionen er av vital betydning for to folk som har gjennomlevd århundrer under fremmede herskere som persere, grekere, romere, tyrkere og russere.
Når det gjelder mat og drikke har alle fremmede bidratt med elementer som spores i dagens kjøkken i de to land. Mye er likt men det er selvfølgelig nasjonale og regionale forskjeller. Noe av det mest basale er det daglige brød. I begge land bakes brødet i en leirovn som mest sannsynlig er ganske lik hva vi tenker på som en tandoor. I Armenia kalles det mest typiske brødet lavash, et tynt lefse lignende brød. Brødet i Georgia er stekt i samme type ovn men ligner mer på nanbrødet vi finner på indiske restauranter. Så vidt jeg vet må denne måten å bake på kunne spores til Persia.
Noen annet som er ganske likt er at måltidet innledes med flere salater og småretter. I løp av reisen var det mulig å smake mange av disse forrettene som egentlig var høydepunktet på måltidet. Som regel en salat med deilige fullmodne tomater og agurker. Ulike lokale oster. Grønnsaker som aubergine og squash grillet over trekull. En rett var ruller av aubergin fylt med en ostekrem som inneholdt valnøter.
Hovedrettene var som regel ganske enkle. Grillet kjøtt, kylling eller ørret. Som dessert var det oftest fersk frukt. Maten er ikke sterk men det er rikelig bruk av krydderurter som dill, koriander, thai basilikum og persille. I Georgia er det to spesialiteter som går igjen. Khinkali er store pastaknytter som gjerne inneholder krydret kjøtt og kraft. Slik sett ligner de litt på suppedumplings fra Shanghai. Khachapuri er et slags brød, pizza eller terte som er fylt med ost og som spises til alle døgnets tider.
Georgia har en rik og eldgammel kultur når det gjelder vin. Tradisjonell vinproduksjon benytter nedgravde leirkar som kalles Kvevri. Druemost sammen med steiner, drueskall og stilker gjærer i disse nedgravde kar til vinen klarner. Denne produksjonsmåten gir viner med særpreg, hvite viner blir gyllene og inneholder en del tannin. Idag blir de fleste viner produsert med moderne metoder men kvevrivinene har fått en ny renesanse pga trenden med naturviner. Det tradisjonelle markedet for georgiske viner har vært Russland. Etter den kortvarige krigen mellom Russland og Georgia var det stopp på eksporten og krise for georgiske produsenter. Eksporten til Russland er nå på plass igjen men viner fra Georgia eksporteres nå til en rekke land også Norge. Vinmonopolet har noen georgiske viner også av tradisjonell type, prøv selv!
Armenia har også vinproduksjon. Mest kjent er likevel brandy. Jeg besøkte den mest kjente produsenten Ararat. De produserer brandy av ulike kvaliteter fra tre til tredve år gamle. Jeg synes denne brandyen kan minne litt om Metaxa eller gode brandyer fra Spania. Deilig som Avec.
Min reise i Armenia og Georgia var en flott opplevelse når det gjelder kultur og natur men også i høyeste grad når det gjelder mat og drikke!
