"Verden står over for store utfordringer når det gjelder mat. Store deler av verdens befolkningen er overernærte (med resultat i bl.a. overvekt/fedme og diabetes type II), samtidig får store deler av verdensbefolkningen for lite mat. I tillegg har hva vi spiser stor påvirkning på miljøet. Kostholdet i dag er altså ikke bærekraftig.
Skriv en tekst hvor du beskriver hvorfor det har blitt slik, og skisserer mulige løsninger for fremtiden. Eksamensbesvarelsen skal skrives som en kronikk, og lengden skal være mellom 4000-7000 tegn (inkludert mellomrom)."
-----
En Verden med Sult og Overernæring
Som ved tidligere kriser melder de store
humanitære organisasjoner om stor nød og mangel på mat i en del land ved
Afrikas horn. Landene er i dette tilfelle preget av interne konflikter men menneskeskapte
klimaendringer er også i fokus. Sult har fulgt menneskeheten i hele vår
historie. I våre dager er det stort sett skremmende bilder av sultene barn i
Afrika som møter oss på TV og i avisene. Vi vet at i verden som helhet er det
mere enn tilstrekkelig mat til alle jordens innbyggere. Det vi ser er
resultatet av en grusom skjevfordeling når det gjelder mat og andre vitale
goder. Samtidig har stor velstand og ensidig kost basert på industrielle
matvarer ført til en eksplosjon når det gjelder fedme og kroniske helseplager
hos stadig flere.
Markedsøkonomi
uten politisk styring
Sult og mangel på mat er som regel knyttet
til manglende betalingsevne hos de fattige. På verdensmarkedet har det ofte
vært rikelig mat å få kjøpt for dem som kan betale. I det seneste tiåret har det vært noen sterke midlertidig økninger
i prisene på basismatvarer som korn (2008). Slike økninger kan bety sult og
rein nød i land som er avhengig av import . En fri verdenshandel uten tanke på
nasjonal matsikkerhet kan få store negative konsekvenser. I Sør-Afrika er det
stor fare for at importert kylling som selges godt under produksjonsprisen vil
kunne føre til at hele denne næringsgrenen forsvinner fra landet.
Den grønne revolusjonen med høytytende
kornslag i en del sentrale utviklingsland som India, Pakistan og Filippinene
var basert på nye hybrider og betydelig innsats av kunstgjødsel og
bekjempningsmidler. En må kunne si at dette løftet var en suksess når det
gjaldt produksjonsøkning. Når det gjelder bærekraft er det mer tvil. Større
avhengighet av kostbare innsatsfaktorer har i noen tilfelle medført en
gjeldsfelle for fattige bønder. I noen tilfelle har transnasjonale selskaper
som Monsanto overtatt rollen til de tidligere så dominerende godseierne. I
Afrika er det behov for et jordbruk som er i pakt med naturen men hvor
tilrettelagt bruk av moderne teknologi og nye avlingstyper kan øke utbyttet.
Flere aktører som FAO (FNs mat- og
landbruksorganisasjon) og
AGRA
har som mål at Afrika skal være selvforsynt med mat.
Mye av verdens mat blir aldri spist men
forsvinner på veien fra bonde til forbruker. En anslår at 30-50% av maten går
til spille grunnet manglende transport, dårlig lagring, svak markedsføring
eller blir kastet av forbrukere.
Fattigdom er fortsatt ofte årsak til sult
i verden men rask velstandsøkning kan også ha negative effekt på miljø og helse.
I mange av landene med stor vekst og inntektsøkninger hos store grupper har
kjøttforbruket økt meget raskt. Det som tidligere var forbeholdt høytider er
blitt mere dagligdags. Et klassisk eksempel gjelder befolkning på Kreta. Deres
tradisjonelle kost var basert på mye grønnsaker, olivenolje, en del fisk og
litt kjøtt. Dette kostholdet er den klassiske middelhavskosten som har vist seg
å ha mange gunstige helseeffekter. En omfattende og fortsatt pågående
internasjonal studie: ”The Seven
Countries Study” begynte allerede
seint på 50 tallet og påviste at dette kostholdet bidro til god helse. I dag
med økende velstand og festmat til daglig har fedme og andre problemer knyttet
til overernæring blitt mye mer vanlig i Hellas.
Sterkt økende kjøttforbruk i noen folkerike
land som Kina har ugunstig effekt på klimaet og bidrar til økte priser på korn
og soya som brukes til for isteden for menneskemat. Dette har også sammenheng
med markedsføring og utbredelse av hurtigmat og ferdigretter som ofte er basert
på kylling eller oksekjøtt. Kjeden Kentucky
Fried Chicken eller KFC har ekspandert meget sterkt i Asia og har over 5000
utsalg bare i Kina.
Rimelige, sunne og bærekraftige
proteinkilder er av vesentlig betydning for verdens helse. Fisk har vært det viktigste
supplementet til korn og grønnsaker i mange land. Presset på fiskeressursene er
stor i mange deler av verden, industriell fiske har i mange tilfeller fortrengt
det tradisjonelle fisket. Her har akvakultur basert på arter som kan inngå i en
bærekraftig kombinasjon med landbruk allerede fått stor betydning særlig i
Asia. Norge er en stormakt når det gjelder fisk, eksport av arter som makrell
og sild er entydig positivt når det gjelder bærekraft og helse.
Offentlige
bidrag til bedre ernæring
Offentlige tiltak i de enkelte land kan i
stor grad bidra til å løse problemene både med sult og overernæring. I fattige
land er direkte økonomiske bidrag til de fattige en vei til bedre matsikkerhet
for familier som lever på marginalen. Bolsa
Famlie er et program for fattigdomsreduksjon som er innført i Brasil.
Direkte økonomiske bidrag til utsatte familier er her kombinert med noen krav om
utdanning og helse. Slike økonomiske bidrag må likevel kombineres med andre
tiltak som sikrer at midlene brukes fornuftig. Sterkt forhøyet beskatning av
brus er et tiltak som har vært diskutert i mange land. I alle land bør det kunne innføres differensierte
indirekte avgifter som fører til at forbrukerne velger sunnere alternativer.
De store aktørene når det gjelder
matproduksjon og detaljsalg kan også yte viktige bidrag i samarbeid med
nasjonale helsemyndigheter. Offentlig informasjon om gode valg når det gjelder
mat kan kombineres med varianter av merking slik som nøkkelhullmerking som
finnes i Norden.
Bærekraftig
og sunt kosthold
Den kjente forfatteren, mataktivisten og
journalisten Michael Pollan har lansert en enkel men likevel vanskelig oppskrift
på et kosthold som er både bra for den enkelte og verdens miljø: “Eat food, not too much, mostly plants”. For den enkelte er det vanskelig fordi kjøtt, ost og andre
matvarer som har et stort miljøfotavtrykk har hatt en fast plass i vår kost fra
de tidligste tider. Slik mat treffer våre smaksløker og er forbundet med fest
og glede. Når vi først skal spise kjøtt bør vi større grad velge rimeligere
deler som krever noen mer tid men som smaker vel så godt som dyre biffer!
I mange deler av verden er tradisjonene annerledes,
et sunt og bærekraftig kosthold kan settes sammen på mange måter. I Asia er ris
en selvsagt del av kostholdet, så lenge det suppleres med en rekke fargerike og
sunne grønnsaker, belgfrukter og gjerne fisk er
dette kostholdet minst like sunt som det vestlige.
I tillegg til sammensetning av kosten er
det andre faktorer som kan være vesentlig for hvordan vårt matforbruk påvirker
miljøet. Lokal og regional mat med kortere transport er som regel et gunstig
alternativ. Forslag til helsefremmende kortreist
mat er skissert av flere grupper forskere i Norden. Denne nye
nordiske hverdagsmaten kan være like sunn som den tradisjonelle
middelhavskosten.
Midt opp alle tankene om mat er det viktig
at vi beholder matgleden og felleskapet rundt måltidet. Det kan bli for mye
fokus på etikk, helse og matpolitikk. Det gode måltidet gjerne basert på tradisjonelle
norske retter bør være et høydepunkt i en ellers hektisk hverdag.
Teksten er på 6980
tegn
Kilder
Vevsider
http://www.enca.com/south-africa/poultry-sector-calls-for-more-protection
Referanser
Bere, E., & Brug, J. (2009).
Towards health-promoting and environmentally friendly regional diets - a Nordic
example. Public Health Nutrition, 12(1), 91-96.
doi:10.1017/S1368980008001985
do Carmo, A. S., de Almeida, L. M.,
de Oliveira, D. R., & dos Santos, L. C. (2016). Influence of the Bolsa
Família program on nutritional status and food frequency of schoolchildren. Jornal
de Pediatria, 92(4), 381-387.
doi:https://doi.org/10.1016/j.jped.2015.10.008
Kroglund, A. P. (2016). Kniv, sjel
og gaffel : på sporet av det sultne mennesket. Oslo: Vega.
Oosterveer, P., & Sonnenfeld, D.
A. (2012). Food, globalization and sustainability. London: Earthscan.
Whitmee, S., Haines, A., Beyrer, C.,
Boltz, F., Capon, A. G., de Souza Dias, B. F., . . . Yach, D. Safeguarding
human health in the Anthropocene epoch: report of The Rockefeller Foundation -
Lancet Commission on planetary health. The Lancet, 386(10007), 1973-2028.
doi:10.1016/S0140-6736(15)60901-1
