Kyllingleverparfait på min måte

En enkel og smakfull rett til Jul & Nyttår. I mange år har jeg laget dette også fordi to av mine beste venner med familie setter stor pris på en spiselig gave i fobindelse med Julen.

Min første inspirasjon til å lage denne parfaiten var en beskrivelse i en de tidlige bøkene til Elizabeth David. I hennes bok Summer Cooking fra 1955 er dette beskrevet som en pâté. Jeg vil nok heller beskrive den som en mousse  eller helst parfait siden konsistensen  ligner mye på en type frossen dessert eller iskrem.




Min versjon har blitt til gjennom en del år og er enkel å få til. Oppskriften kan tilpasses den enkeltes smak. Det hele er gjort i løp av godt under en time. Det kan være utfordrende å finne kyllinglever i en del butikker. Prior har levert frossen kyllinglever i pakninger på 500 gr. men produktet kan være vanskelig å finne. I år kjøpte jeg en pakning på 300 gr. med frossen kyllinglever fra Danmark i en av byens innvandrerbutikker. Leveren var av fin kvalitet og godt renset. Parfaiten fylles i en pen beholder, jeg har brukt fransk porselen fra Pillivuyt i en del år. I steden for portvin kan en også bruke cognac,  akevitt eller kirsebærsyltetøy som alternativ.  


Kyllingleverparfait

250 gr. kyllinglever skylt og uten væske
250 gr. smør
100 gr.  finhakket løk
1 fedd hvitløk
1/4 ts allehånde
1/4 ts nymalt pepper
1/4 ts salt
 En anelse nyrevet muskat
 1 ss med portvin 

Gelélokk

2 ss portvin
2 ss balsamico eddik
2 ts med soyasaus
4 ss med vann
1 ts med gelantinpulver

La smøret ligge ute til det når romtemperatur. Tilsett finhakket løk og hvitløk til 50 gr. av smøret og stek på lav varme til løken er blank. Tilsett kyllinglever og øk varmen litt. Leveren stekes til den er lett rosa inni. Krydder og portvin tilsettes. Blandlingen helles over i en bolle sammen med resten av smøret og jevnes fint med en stavmikser evt. i en hurtigmikser. Hell blandingen over i to små former og sett dem i kjøleskapet til de blir helt avkjølt. Geléen som er beskrevet ovenfor helles på som et lokk når parfaiten er helt kald. Alternativt kan toppen dekkes med klarnet smør eller gåsefett hvis en skulle ha det.

Mer om Elizabeth David

Elizabeth David var en pioner når det gjelder å introdusere britiske lesere for matkultur fra Frankrike og Italia. I et Storbritannia som enda var preget av rasjonering etter andre verdenskrig nådde hun store lesergrupper med lys og matglede. Hun var ansvarlig for en rekke kokebøker med dypt personlig preg som fortsatt er høyst lesbare. Hennes største og mest anvendelige verk er nok French Provincial Cooking med første utgave fra 1960. En ny og oppdatert utgave er lett tilgjengelig hos Tanum.

South Petherton a Village in Somerset

I was fortunate to spend some weeks in a village that once was a town in Southern England. South Petherton is close to the the city of Exeter but visitors would do wise to rent a car as travel by rail and buss is relatively cumbersome.  I rented a cottage for a few weeks and my hosts Charles and Thyra Frumer were the best one could hope for. The location of this cottage was also ideal for someone interested in cooking and local produce. Somerset is one of the areas in Great Britain where cider is produced and I visited a traditional producer of cider by cycle one day.

The centre of this village is in many ways a pub or local where everyone is wished welcome. This pub the Brewers Arms has been awarded prizes for its excellent selection of Real Ales . The food was also excellent especially a North African rendition of Moroccan Lamb.

The village is also blessed with a beautiful Anglican church at its centre. I was fortunate to be there when a gospel choir held a performance. There is an artisanal baker and butcher. I purchased some venison that seemed somewhat neutral in taste in comparison to Norwegian reindeer.


Provender is a smart and well run café and store that has a selection that is matched by few stores in Norway. The Cheese selection was excellent and I purchased some cave aged Gruyere to take home.

All in all my stay was pleasant.  Everyone was friendly and open regarding a visitor from Norway.

I hope to visit again some time and have recommended a stay to friends who would like to spend time in a beautiful and friendly village close to the great Cathedral city of Exeter.

Lammefrikassé

Ved siden av fårikål er lammefrikassé en rett hvor den delikate smaken av norsk lammekjøtt kommer til sin rett. Det er et poeng at smaken av norske rotgrønnsaker og kjøtt fra lam som har beitet i norsk natur inngår i en symbiose uten for mange forstyrrende elementer eller krydder.

Lammefrikassé er etter hvert blitt en tradisjonell norsk rett men en kan anta utgangspunktet kan ha vært kjøkkenet i land som Italia og Frankrike. I Frankrike finnes det ulike varianter av blanquette og navarin som er basert på lamme- eller fårekjøtt, fløte og grønnsaker. Vår norske lammefrikassé er noe annerledes, min vanlige tidlige autoritet Henriette Schønberg Erten har med en oppskrift som bygger på franske forbilder (s. 241).

Hvis vi går fram til idag er det mange kjente kokker og formidlere av norske mattradisjoner som har med en oppskrift. Den klassiske Rutede Kokeboken med Ingrid Espelid Hovig som redaktør har med en oppskrift hvor kjøttet og grønnsakene serveres hver for seg (s. 305) . En tiltalende og detaljert oppskrift finnes i Bent Stiansens kokebok Stiansen til hverdags;  Lettvint lammefrikassé laget over to dager (s. 172). Min oppskrift nedenfor er inspirert av hva som var vanlig i mitt barndomshjem men også oppskriften i Stiansen til hverdags. I denne versjonen har jeg også tatt hensyn til dem som er rammet av cøliaki eller en annen form for glutenintoleranse. Vanligvis ville jeg nok ha brukt litt hvetemel for å jevne sausen.

Lammefrikassé

Til fire personer 

1,2 kilo lammebog
2 løk
2 purrer
2 persillerøtter
3 gullrøtter
200 gr. sellerirot
1 dl fløte
 salt og nymalt pepper
1 ss sitronsaft
5 ss lys Maisena jevner
2 ss hakket persille eller sellerigrønt

Gi kjøttet et kort oppkok i rikelig med vann, legg det i et dørslag og skyll grundig. Kok opp i nytt vann (8 dl). Småkoker i ca. to timer. Ta ut kjøttet, ved behov kan kraften siles en kan også fjerne noe bein. Rotgrønnsakene deles i litt store biter. Løk relativt grovt. Det ytterste av purren fjernes, skyll resten av det grønne godt for å fjerne jord. Hell kraften tilbake i gryten , tilsett fløten og grønnsakene og kok opp. Etter 15 minutter kan kjøttet legges tilbake. Smakes til med sitron, salt og pepper. 

Kokebøker som er omtalt
Erken, Henriette Schønberg. Stor Kokebok for Større Og Mindre Husholdninger : Med Illustrationer : Kokning, Bakning, Syltning, Vinlægning, Slagtning, Hermetik, Sykekost, Menuer, Anretning. Kristiania: Aschehoug, 1914.
Bokhylla.no

Jardhammar, Kent, og Ingrid Espelid Hovig. Den Rutete Kokeboken. 6. utg. Oslo: Gyldendal, 2006

Stiansen, Bent og  Christian Brun. Stiansen til hverdags Lysaker: Dinamo, 2004.

Fårikål tid!

Bilde i november!

En av de store gledene ved høsten er sesongens råvarer som på forunderlig vis passer til de litt mørkere og kjøligere høstkveldene. Fårikål er flere ganger blitt kåret til Norges nasjonalrett , retten har  egen hjemmeside  http://www.farikal.no/

Norsk lammekjøtt er jo i verdensklasse og i en enkel kombinasjon med norsk høstkål, litt vann, pepper og salt er sluttresulatet en meget velsmakende rett.  Som med all annen tradisjonskost er det ulike syn på en del viktige detaljer. Synspunktene samsvarer ofte med hva en er vant til fra oppvekst og mors matlaging.

• Skal kjøttet være lam eller sau? 
• Hvilke stykningsdeler skal brukes?
• Hvordan skal kålen deles?
• Skal en bruke jevning eller skal fårikålen være tyntflytende?
• Hvor lenge skal retten koke?

Hvis en går tilbake til tidlige kokebøker som den klassiske og tidligere omtalte 1914 utgaven av Henriette Schønberg Erken er fårikål oppskriftene ( s. 239) nesten som  den fårikålen vi kjenner idag. Som kjøtt foreslås bog eller bryst mest sannsynlig fra sau, to ulike oppskrifter finnes og i begge tilfelle er mel brukt som jevning. Det jeg reagerer på er koketiden på minst 3 timer! Ut fra dette må en anta at det er heller seigt fårekjøtt fra sau som er brukt.

I en nyere kokebok fra 2008 med Andreas Viestad som forfatter er det fortsatt jevning men med en mer moderat koketid på 2 timer.  I dag presenterte Trond Moi sin nye kokebok i en bokhandel på Markens i Kristiansand. Jeg var heldig og fikk en signert utgave av boken og en hyggelig samtale med forfatteren , kokken og en av gründerene av Bølgen & Moi. Jeg har så vidt tittet på boken (den inneholder ikke noen oppskrift på fårikål) Jeg lurte litt på hans syn når det gjelder fårikål, han synes at en bør strø litt mel mellom lagene, at en bør bruke lammekjøtt og en koketid på ca. 2 timer er mest passelig.

I mitt barndomshjem var fårikål vanlig og etterlengtet mat om høsten. Som regel av ulike stykningsdeler solgt under betegnelsen fårikålkjøtt. I heldige tilfeller inneholder jo fårikålkjøtt ganske mange koteletter som ellers selges til en ganske stiv pris. Ved senere serveringer var ofte mengden med lammekjøtt ganske beskjeden og en kunne supplerer ved å legge i en medisterpølse! Fårikål var alltid jevnet og kokt såpass lenge at kålen var ganske myk og utflytende men slettes ikke brun. Nedenfor er det en variant med lammebog som utgangspunkt, jeg synes dette gir et velsmakende, litt magrere og festligere resultat. Jeg har gitt slipp på hele pepperkorn og synes nymalt pepper gir best resultat

Fårikål
Til fire personer 

1kg lammebog i skiver (minst en skive pr. person)
11/2 kg  kål skåret i smale båter
1 ts nymalt pepper
2 ts salt 
2 spiseskjeer hvetemel
4 dl vann

Kjøttet legges i en gryte som rommer minst 5 liter. Tilsett salt og 3,5 dl vann. Kok opp kjøttet og skum. La det trekke videre i 1 time. Hell av og sil kraften. Legg Kjøtt og kål lagvis, hell over kraften og tilsett pepper. Kok opp og la det småkoke i 1 time. Rør melet sammen med 1/2 dl vann og tilsett gryten som gis et oppkok og koker i 10 minutter til. Serveres med kokete poteter

Kokebøkene som er omtalt:

Erken, Henriette Schønberg. Stor Kokebok for Større Og Mindre Husholdninger : Med Illustrationer : Kokning, Bakning, Syltning, Vinlægning, Slagtning, Hermetik, Sykekost, Menuer, Anretning. Kristiania: Aschehoug, 1914.
Bokhylla.no

Viestad, A., & Randem, M. (2008). Norsk mat med Andreas Viestad. Oslo: Cappelen Damm

Moi, T., & Hetland, P. (2017). Hjemme hos Trond Moi : Kokkens egne favorittoppskrifter. Bergen: Vigmostad  & Bjørke.

Asiatisk kyllingsuppe med eggnudler

Pho er en vietnamesisk nuddelsuppe som er omtalt tidligere, det finnes også en rekke andre supper i asiasiske land hvor nudler inngår. Jeg har etterhvert landet på en variant som er enkel og velsmakende og som henter inspirasjon fra supper i Thailand og Kina.

Jeg foretrekker eggnudler som en kan kjøpe enten i velassorterte matbutikker eller helst i asiabutikker. I Kristiansand har vi Vung Tau ent utmerket internasjonalt supermarked som fører en rekke nuddelvarianter.


I denne suppen kan en bruke de grønnsakene som finnes i kjøleskapet eller hagen. Jeg synes selleri, hvitløk og vårløk eller purre er nødvendige. Gulrøtter, fersk chili og diverse urter som koriander og persille er fint. Mitt utgangspunkt har gjerne vært skroget av en kylling enten fersk, grillet eller stekt. Dette gir som regel rikelig med kraft til to personer. Jeg pleier å legge skroget i en passelig gryte, koke i 15-20 minutter for så å fjerne kjøttet. Bein og eventuelt skinn koker videre i 20 minutter til. Sil fra bein og annet. Tilsett rotgrønnsaker og hvitløk. Tilsett vårløk, chili og eggnudler og så kjøttet til slutt. Suppen smakes til med pepper og fiskesaus. Ingen formell oppskrift denne gang. Når det gjelder mengde kan en tenke på 1 gullrot, 1 stilk stangselleri og 2 fedd hvitløk pr person. Chili og fiskesaus etter eget ønske.

Spinatsuppe med kokt egg

Et lett måltid kan kan være noe så enkelt som spinatsuppe med kokt egg. Jeg husker at min søster tidlig lanserte dette som en grei middag i en tid som fattig student! I dag  er det god tilgang på fersk spinat og om sommeren er det er sesong for kortreist norsk vare.  Suppen nedenfor er en enkel variant som kan serveres som første rett i en større middag eller som et helt måltid med kokt egg og godt brød.

Oppskrifter på spinatsuppe finnes hos mange forfattere også en klassisker som Henriette Schønberg Erken i hennes Stor Kokebok for Større Og Mindre Husholdninger.  Her er suppen også omtalt under sykekost. Spinat kan også byttes ut med unge nesler, jeg gjorde et forsøk med nesler tidligere i sommer men synes nok at spinat smaker best. På den andre side er nesler gratis og like sunne som spinat. Oppskriften nedenfor er enkel uten buljong eller annen kjøttkraft dette bidrar til en rein og klar smak av spinat. 


Spinatsuppe med eller uten kokt egg

Til fire personer som forrett, med kokt egg som et enkelt sommermåltid for to

200 g fersk spinat
3 dl vann
3 dl helmelk
2 ts hvetemel
1/2 ts Trocomare urtesalt
1/4 ts nykvernet pepper
Litt nyrevet muskatnøtt



Spinaten som er i handelen er som regel ferdig vasket hvis en bruker annen spinat må denne skylles godt. Kok egg i 6-8 minutter, avkjøl dem i kaldt vann og skrell. Ha spinaten i en passende gryte sammen med  vannet, kok opp og la småkoke i noen minutter.  Bearbeid med en stavmikser til spinat og vann er finfordelt. Tilsett 2 dl melk, Trocomare, pepper og muskat. Lag en liten jevning med resten av melken og melet og tilsett under omrøring når suppen er kommet i kok. Hvis suppen skal serveres meg egg deles disse i to eller fire. 


Kokebok som er omtalt:

Erken, Henriette Schønberg. Stor Kokebok for Større Og Mindre Husholdninger : Med Illustrationer : Kokning, Bakning, Syltning, Vinlægning, Slagtning, Hermetik, Sykekost, Menuer, Anretning. Kristiania: Aschehoug, 1914.
Bokhylla.no

Sørlandsk fleskepannekake

Denne retten er noe annet enn de fleste tenker på som fleskepannekake. Det er rett og slett en type omelett eller eggestand som inneholder relativt mye mel og egg. Jeg husker dette som en velsmakende hverdagsmiddag som min mor ofte laget i sommerhalvåret.

Lettsalta flesk av god kvalitet er det heller dårlig tilgang til hos matkjedene. Coop har en variant som er litt tykt skåret og prisen er nesten på nivå med biff! I Sverige er stekeflesk i passende skiver lett tilgjengelig til en rimelig pris. Den jeg brukte sist var dansk fra Tulip, den ble sprø og fin og smakte utmerket. Høy pris og manglende tilgang tyder på at flesk holder på å forsvinne fra de flestes daglige kosthold. Fokus på kalorier og et kosthold med mindre fett har ført til at kyllingbryst er en langt hyppigere gjest i de norske kjøkken enn lettsalta flesk.

Retten er enkel å lage men krever litt tålmodighet, flesket kan til nød erstattes med bacon. Hvis en vil gjøre dette til et mer fullverdig måltid kan en legge et lag med skiver av kokt potet ovenpå flesket. Rikelig med hakket gressløk eller vårløk må til.


Sørlandsk fleskepannekake 


Til fire personer 

5 skiver med lettsalta flesk eller bacon
5  egg
4  ss hvetemel
3 dl lettmelk
5 ss hakket gressløk eller vårløk
Litt nykvernet pepper


Flesket legges i bunnen av pannen uten overlapp og stekes på frisk varme slik at den blir brun og snues. Varmen settes ned til et ganske lavt nivå. Melk piskes sammen med mel, egg, gressløk, vårløk og pepper. Pannen dekkes med et lokk og fleskepannekaken burde være klar etter ca. 30 minutter. Ideelt sett skal den bli pent brun i bunnen men slettes ikke brent! Deles i fire og serveres med en salat og godt brød.

En Verden med Sult og Overernæring

Nedenfor følger en bloggpost som skiller seg ut ved sitt alvor. Det er min eksamensbesvarelse i emnet Mat, globalisering og bærekraft ved UiA. Emnet inngår i flere bachelorstudier og gir et vidt tverrfaglig perspektiv på mat. For en godt voksen emnestudent var det befriende å kunne arbeide med teksten som hjemme-eksamen over en uke, jeg var godt fornøyd med karakteren også! Oppgaven hadde følgende ordlyd:




"Verden står over for store utfordringer når det gjelder mat. Store deler av verdens befolkningen er overernærte (med resultat i bl.a. overvekt/fedme og diabetes type II), samtidig får store deler av verdensbefolkningen for lite mat. I tillegg har hva vi spiser stor påvirkning på miljøet. Kostholdet i dag er altså ikke bærekraftig.

Skriv en tekst hvor du beskriver hvorfor det har blitt slik, og skisserer mulige løsninger for fremtiden. Eksamensbesvarelsen skal skrives som en kronikk, og lengden skal være mellom 4000-7000 tegn (inkludert mellomrom)."

-----

En Verden med Sult og Overernæring

Som ved tidligere kriser melder de store humanitære organisasjoner om stor nød og mangel på mat i en del land ved Afrikas horn. Landene er i dette tilfelle preget av interne konflikter men menneskeskapte klimaendringer er også i fokus. Sult har fulgt menneskeheten i hele vår historie. I våre dager er det stort sett skremmende bilder av sultene barn i Afrika som møter oss på TV og i avisene. Vi vet at i verden som helhet er det mere enn tilstrekkelig mat til alle jordens innbyggere. Det vi ser er resultatet av en grusom skjevfordeling når det gjelder mat og andre vitale goder. Samtidig har stor velstand og ensidig kost basert på industrielle matvarer ført til en eksplosjon når det gjelder fedme og kroniske helseplager hos stadig flere.

Markedsøkonomi uten politisk styring

Sult og mangel på mat er som regel knyttet til manglende betalingsevne hos de fattige. På verdensmarkedet har det ofte vært rikelig mat å få kjøpt for dem som kan betale. I det seneste tiåret  har det vært noen sterke midlertidig økninger i prisene på basismatvarer som korn (2008). Slike økninger kan bety sult og rein nød i land som er avhengig av import . En fri verdenshandel uten tanke på nasjonal matsikkerhet kan få store negative konsekvenser. I Sør-Afrika er det stor fare for at importert kylling som selges godt under produksjonsprisen vil kunne føre til at hele denne næringsgrenen forsvinner fra landet.

Den grønne revolusjonen med høytytende kornslag i en del sentrale utviklingsland som India, Pakistan og Filippinene var basert på nye hybrider og betydelig innsats av kunstgjødsel og bekjempningsmidler. En må kunne si at dette løftet var en suksess når det gjaldt produksjonsøkning. Når det gjelder bærekraft er det mer tvil. Større avhengighet av kostbare innsatsfaktorer har i noen tilfelle medført en gjeldsfelle for fattige bønder. I noen tilfelle har transnasjonale selskaper som Monsanto overtatt rollen til de tidligere så dominerende godseierne. I Afrika er det behov for et jordbruk som er i pakt med naturen men hvor tilrettelagt bruk av moderne teknologi og nye avlingstyper kan øke utbyttet. Flere aktører som FAO (FNs mat- og landbruksorganisasjon) og AGRA har som mål at Afrika skal være selvforsynt med mat.

Mye av verdens mat blir aldri spist men forsvinner på veien fra bonde til forbruker. En anslår at 30-50% av maten går til spille grunnet manglende transport, dårlig lagring, svak markedsføring eller blir kastet av forbrukere.  

Fattigdom er fortsatt ofte årsak til sult i verden men rask velstandsøkning kan også ha negative effekt på miljø og helse. I mange av landene med stor vekst og inntektsøkninger hos store grupper har kjøttforbruket økt meget raskt. Det som tidligere var forbeholdt høytider er blitt mere dagligdags. Et klassisk eksempel gjelder befolkning på Kreta. Deres tradisjonelle kost var basert på mye grønnsaker, olivenolje, en del fisk og litt kjøtt. Dette kostholdet er den klassiske middelhavskosten som har vist seg å ha mange gunstige helseeffekter. En omfattende og fortsatt pågående internasjonal studie: ”The Seven Countries Study”  begynte allerede seint på 50 tallet og påviste at dette kostholdet bidro til god helse. I dag med økende velstand og festmat til daglig har fedme og andre problemer knyttet til overernæring blitt mye mer vanlig i Hellas.

Sterkt økende kjøttforbruk i noen folkerike land som Kina har ugunstig effekt på klimaet og bidrar til økte priser på korn og soya som brukes til for isteden for menneskemat. Dette har også sammenheng med markedsføring og utbredelse av hurtigmat og ferdigretter som ofte er basert på kylling eller oksekjøtt. Kjeden Kentucky Fried Chicken eller KFC har ekspandert meget sterkt i Asia og har over 5000 utsalg bare i Kina.

Rimelige, sunne og bærekraftige proteinkilder er av vesentlig betydning for verdens helse. Fisk har vært det viktigste supplementet til korn og grønnsaker i mange land. Presset på fiskeressursene er stor i mange deler av verden, industriell fiske har i mange tilfeller fortrengt det tradisjonelle fisket. Her har akvakultur basert på arter som kan inngå i en bærekraftig kombinasjon med landbruk allerede fått stor betydning særlig i Asia. Norge er en stormakt når det gjelder fisk, eksport av arter som makrell og sild er entydig positivt når det gjelder bærekraft og helse.

Offentlige bidrag til bedre ernæring

Offentlige tiltak i de enkelte land kan i stor grad bidra til å løse problemene både med sult og overernæring. I fattige land er direkte økonomiske bidrag til de fattige en vei til bedre matsikkerhet for familier som lever på marginalen. Bolsa Famlie er et program for fattigdomsreduksjon som er innført i Brasil. Direkte økonomiske bidrag til utsatte familier er her kombinert med noen krav om utdanning og helse. Slike økonomiske bidrag må likevel kombineres med andre tiltak som sikrer at midlene brukes fornuftig. Sterkt forhøyet beskatning av brus er et tiltak som har vært diskutert i mange land.  I alle land bør det kunne innføres differensierte indirekte avgifter som fører til at forbrukerne velger sunnere alternativer.

De store aktørene når det gjelder matproduksjon og detaljsalg kan også yte viktige bidrag i samarbeid med nasjonale helsemyndigheter. Offentlig informasjon om gode valg når det gjelder mat kan kombineres med varianter av merking slik som nøkkelhullmerking som finnes i Norden.

Bærekraftig og sunt kosthold

Den kjente forfatteren, mataktivisten og journalisten Michael Pollan har lansert en enkel men likevel vanskelig oppskrift på et kosthold som er både bra for den enkelte og verdens miljø: “Eat food, not too much, mostly plants”. For den enkelte er det vanskelig fordi kjøtt, ost og andre matvarer som har et stort miljøfotavtrykk har hatt en fast plass i vår kost fra de tidligste tider. Slik mat treffer våre smaksløker og er forbundet med fest og glede. Når vi først skal spise kjøtt bør vi større grad velge rimeligere deler som krever noen mer tid men som smaker vel så godt som dyre biffer!

I mange deler av verden er tradisjonene annerledes, et sunt og bærekraftig kosthold kan settes sammen på mange måter. I Asia er ris en selvsagt del av kostholdet, så lenge det suppleres med en rekke fargerike og sunne grønnsaker, belgfrukter og gjerne fisk er  dette kostholdet minst like sunt som det vestlige.

I tillegg til sammensetning av kosten er det andre faktorer som kan være vesentlig for hvordan vårt matforbruk påvirker miljøet. Lokal og regional mat med kortere transport er som regel et gunstig alternativ. Forslag til helsefremmende  kortreist mat er skissert av flere grupper forskere i Norden. Denne nye nordiske hverdagsmaten kan være like sunn som den tradisjonelle middelhavskosten.

Midt opp alle tankene om mat er det viktig at vi beholder matgleden og felleskapet rundt måltidet. Det kan bli for mye fokus på etikk, helse og matpolitikk. Det gode måltidet gjerne basert på tradisjonelle norske retter bør være et høydepunkt i en ellers hektisk hverdag.

Teksten er på 6980 tegn

Kilder

Vevsider

http://www.aftenposten.no/viten/Spis-mat_-ikke-for-mye_-mest-planter-599742b.html

http://www.sevencountriesstudy.com/

https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/kampanjer/matkrise-i-konfliktland/

http://www.fao.org/worldfoodsituation/foodpricesindex/en/

https://agra.org/

http://www.enca.com/south-africa/poultry-sector-calls-for-more-protection

Referanser

Bere, E., & Brug, J. (2009). Towards health-promoting and environmentally friendly regional diets - a Nordic example. Public Health Nutrition, 12(1), 91-96. doi:10.1017/S1368980008001985

do Carmo, A. S., de Almeida, L. M., de Oliveira, D. R., & dos Santos, L. C. (2016). Influence of the Bolsa Família program on nutritional status and food frequency of schoolchildren. Jornal de Pediatria, 92(4), 381-387. doi:https://doi.org/10.1016/j.jped.2015.10.008

Kroglund, A. P. (2016). Kniv, sjel og gaffel : på sporet av det sultne mennesket. Oslo: Vega.

Oosterveer, P., & Sonnenfeld, D. A. (2012). Food, globalization and sustainability. London: Earthscan.

Whitmee, S., Haines, A., Beyrer, C., Boltz, F., Capon, A. G., de Souza Dias, B. F., . . . Yach, D. Safeguarding human health in the Anthropocene epoch: report of The Rockefeller Foundation - Lancet Commission on planetary health. The Lancet, 386(10007), 1973-2028. doi:10.1016/S0140-6736(15)60901-1